Soumalainen`s Antonella er født 26.08.2006 og hun er en skjønn hvit Volpino Italiano. Denne rasens opprinnelsesland er Italia. Da dette kullet skulle ha navn hjalp jeg Line Suomalainen med dette. Valpene i dette kullet heter: Alessio, Antonella og Rosina.

Stamtavle:

Far: N Fin Uch NV '04 '06 NORDV'06 Paulo Maldini
Farfar: N Uch NV '01'03 NORDV'02 Cingaro`s Pinoccio
Farmor: N Uch NORDV '98 Chingla`s Comtessa

Mor: Cingaro`s Selina
Morfar: S Uch Mambo Dell`albera
Mormor: N Uch NV'00 Cingaro`s Dipsy

Antonella er er grei og hyggelig ung dame. Da hun kom hit var det også lundehunder her, men etter hvert døde de og Antonella likte dette dårlig. Da Antonella var litt over 1 år kom Skymningen`s Igor hjem til oss og dette var midt i blinken og da 2 av hennes småsøstere også havnet her i oktober '07 ble det full fart i huset.

1 år senere kom Hedehuset`s Matteo Bonaventura - og nå har Antonella flere rundt seg og det hersker full harmoni blandt Skreppengs hunder.

Vi har kommet til desember '08 og Antonella fant ut at hun ville pares og dette var Skymningens Igor helt enig i. Dette endte med at de ble foreldre til 7 valper 23.02.08; 4 tisper og 2 hannhunder som alle fikk navn som startet med B.  

Et kull pr. tispe er litt lite og dermed ble hun paret med Hedehuset*s Matteo Bonaventura og nedkom med 5 tispevalper 01.03.10.  Denne gangen er det bokstaven D som skal brukes og det har blitt; Dina, Donna Diadora, Divina, Donatella og Dorabella. Så skal ikke denne tispen brukes mer i avl. I en så liten rase som dette er skal man være forsiktig med "stor" produksjon pr. individ. Hun har tross alt hatt 12 valper tilsammen i disse to kullene.

Grunnet intern krangel blandt mine 3 tisper har Antonella flyttet til Hamar hvor hun har det godt og kan være ene-hund.

Antonella er en flott turkamerat. Hun tuller ikke, går pent ved siden av meg og bryr seg ikke om biler eller andre hunder. Den første fremmede hunden vi møtte var en Japansk spisshund. Denne lagde et slikt spetakkel at Antonella fant det tryggest å gå mellom meg og Trygve. Etter dette holder hun seg godt nær oss når vi treffer andre hunder som er på tur. En tur på 4-5 km er helt OK for denne damen.

Etter vi fikk flere volpinoer har hun alltid med seg en av de andre når vi er ute på tur. Best er det når Igor eller Matteo er med.

Volpino Italiano er en liten spisshund, meget kompakt, harmonisk bygget og med lang og strittende pels. Hjemlandet er Italia. Disse hundene er meget hengiven og lojale overfor hjem og eier. Ellers er de glade, livlige og lekne.

Hunden skal være kvadratisk i kroppen.
Hodet skal være triangelformet  med skallen og neseryggens linjer svakt konvergerende. Saksebitt og øynene skal være normalt store. Trekantede ører, korte og opprettstående.
Halen er ansatt i kryssets forlengelse og skal bæres ringlet over ryggen.

Det er mye som kan fremheves, men da anbefales det å lese standarden som finnes på NKK`s sider.

Størrelse og vekt:
Hannhunder mellom 27-30 cm.
Tisper mellom          25-28 cm

Pelsen er skinnende hvit. 

Det er ikke mye pelsstill som skal til for en Volpino til å skinne. Man bør ikke bade dem for ofte, men uansett må man påse at de blir skikkelig tørre etter badet. Pelsen er mer eller mindre selvrenoverende og har de blitt skikkelig skitne bør man la dem få tørke seg og - sanden/jorden ligger igjen på gulvet og hunden er like ren og pen. En gjennomgang med børsten en gang i blandt er jo greit, spesielt bak ørene, hvor pelsen har en tendens til å tove seg.

Volpino er det italienske ordet for "liten rev". 

Rasen er gammel, hvor gammel vet man vel ikke, men i alle hundebøker står det at rasen er fra 1600-tallet, men man sier likevel at den er et sted mellom 2500 og 3000 år gammel.

Sin storhetstid hadde rasen i Italia på 800-tallet. Den gang ble den betegnet som både en hoffhund og selskapshund for overklassens damer, samt at den også var en vakthund som voktet de italienske vingårdene. De har en skarp bjeffing - som høres og dermed forteller den klart at noen nærmer seg.  

Hunden jobbet sammen med gjeterne i Appenninnenes fjellkjeder, hvor den voktet saueflokker på 400-500 dyr. Men den jobbet aldri alene med dyrene - det fantes alltid to volpinoer og en Maremma pr. flokk. Maremmaen er stor, på størrelse med en Pyreneerhund - 75 cm i skulderhøyde og med en vekt på 45 kg eller tyngre. Så med 2 volpinoer og en Maremma til å vokte saueflokken - hadde gjeterne god hjelp. Maremmaen var alltid utstyrt med pigghalsbånd hvor piggene var 5 sm store, vendt utover. Dermed var Maremmaen godt vernet mot strupebitt fra rovdyr som jaktet på sauene. Volpinoen derimot varslet i god tid før evt. angrep fra rovdyr, så dette ble en uslåelig trio 

Italienske forskere hevder at på den store folkevandringen gjennom Europa ble disse to rasene opphav til andre nyere raser. Maremmaen ble i Ungarn til Kuvasz og i Frankrike til Pyreneerhund. Volpinoen ble til Japansk spisshund, Pomeranien og Tysk Dvergspitz.

Volpino Italiano var nesten utdødd etter 2. verdenskrig, da noen iherdige mennsker i Italia fant noen eksemplarer hos gjetere som holdt til i fjellene hvor hundene og gjetere voktet sauer. Disse personene startet da et avlsarbeide for å redde rasen, hvilket de holder på med fortsatt.