Allerede i 1982 fikk jeg min første siameser katt og etterhvert ble det flere. Gikk på utstillinger og interessen for klubbarbeide meldte seg. Først i Lirak (Lillestrøm Rasekattklubb) og så startet vi opp en Siam-oriental ring.

En  marsdag i 1992 var jeg blitt hundeeier til en yndig islandhundevalp. Oppdretter hadde ikke funnet noe navn så Trygve ønsket å kalle henne Vigdis. Kattene fant seg raskt tilrette med en hund og vi hadde aldri problemer med forholdet katt/hund.

I 1996 kom Sigyn av Strandbo som vår første lundehund. Da var jeg blitt 50 år og hadde verv i Mjøskatten (som leder), i Islandsk fårehundklubb (som leder) og med full 100% jobb  - ble dette litt i det meste laget, så jeg valgte å kutte ut vervet innen katteverden. Jeg hadde gått ut av styret til LIRAK og fikk en telefon fra Mjøskatten om å hjelpe dem i en 2 års periode og nå var denne tiden ute.

Men jeg begynte å interessere meg mer og mer for lundehund og det endte med at jeg ble valgt inn i styret og derned ble det for mange "jern i ilden" og da jeg samtidig med dette jobbet turnus ble det vanskelig for meg å dele meg opp på flere steder. Jeg sa farvel til Norsk Islandshund klubb (NIHK). Jeg hadde vært leder i klubben over flere år og følte vel at jeg hadde gjort mitt. Man skal ikke ha et verv mer enn i 2 perioder, da bør andre krefter komme inn. Og vi hadde mange flotte personer som ønsket å komme inn for å bidra med sitt. 

Nå hadde jeg kun vervet i Norsk Lundehund klubb, men jeg fikk ikke mer tid til familien. Barnebarna begynte å komme og jeg følte at min tid for familien igjen ble for liten. Mer tid til familien fikk jeg ikke. I Norsk Lundehund klubb hadde den som hadde holdt orden på hvor mange hunder som ble født i Norge og hvor mange som døde hadde selv forlatt denne verden for noen år siden og dette arbeidet hadde blitt liggende. Den som hadde holdt orden på medlemskartoteket ønsket å gå av og dermed fikk jeg mange oppgaver i fanget. Klubbens kasserer hadde også sagt takk for seg og vi gjorde hva vi kunne for å få klubbens daglige drift til å gå. Jeg så at papir ikke var tingen for oppebevaring av informasjon vedr. denne rasen for fremtiden og startet opp med å lage en egen informasjon ang. avl og informasjon vedr. våre flotte lundehunder på PC. Dette har tatt tid, men informsjonen er lagret og denne informasjonen kan andre bygge videre på.

Nå, flere år senere har intriger også kommet inn blandt lundehundens venner og vi i klubben har vært igjennom en vanskelig tid hvor sladder og baksnakking hører til det vanlige. Dette er leit, men slik er det nå engang blant hundefolket. Du må ikke stikke snuten din for langt fram. Vinner din hund - så ikke tro at du er noe - for min hund er bedre! Og - jeg er bedre enn deg - og hvis man ikke har noen å utsette på en person - så finner man på noe istedet! Og slikt kan man ikke verge seg fra! Løgnene lever sitt eget liv.

Jeg har ingen problemer med å forstå de som ikke vil være med i et klubb styre. Hvorfor bruke fritiden til noe som til slutt ender med at du selv blir hengt ut - gjerne for noe som er bygget på løgner! Dere har vel alle hørt folk si at de "tror", de kan godt tenke seg etc og når dette går fra munn til munn - så har det blitt en "sannhet" til tross for at den det gjelder ikke aner noe om dette og ikke kjenner til det heller!